Tilbake til start

Da jeg var liten elsket jeg å spille brettspill.  På noen spill fikk man enten basert på flaks eller dyktighet rykke frem til start, som en fordel eller premie. Og på andre spill måtte man fortjent eller ufortjent gå tilbake til start for å begynne på nytt, som en slags straff.

Det var dette jeg sto og tenkte på da jeg sto foran speilet på badet i går kveld og sa til hun som tittet på meg: Nå er du tilbake til start Cecilie, helt på ordentlig. Men er det fordi du har blitt straffet og måtte tilbake for å gjøre det bedre på neste forsøk? Eller er det fordi du har vært dyktig og fikk rykke frem som premie?

Som den uhelbredelige filosofen og tenkeren jeg er, åpnet jo det et nytt og spennende rom i mitt topplokk og der har jeg holdt på og ryddet og organisert i hele dag. 

Og jeg skal snart fortelle deg mer om hva jeg tenkte. Men først vil jeg spørre deg: Hva tror du? Om ditt eget liv og din egen situasjon? Ville skilsmisse være eller har skilsmissen vært en oppgradering med fremrykk til neste spillerunde eller vil det være/føltes det som et tilbakeslag? 

Eller tror du svaret blir litt begge deler?

Det som satt i gang disse tankene hos meg i går, er at jeg nettopp har begynt i ny jobb. Etter 10 år som selvstendig næringsdrivende, orker jeg rett og slett ikke det kontinuerlige presset med å selge nok til å forsørge meg selv, tre barn, en hund og en katt. For meg var det da en selvfølge å gå tilbake til klesbransjen, siden det var det jeg gjorde før jeg fikk barn, før alt dette startet, da jeg var bare meg. Og jeg elsker virkelig min nye jobb som butikksjef i Dressmann og synes Varnergruppen er verdens beste arbeidsgiver.

Men så var det sannhetens øyeblikk da, der foran speilet, i går kveld. Helt fullstendig tilbake til start, med tre barn, en hund og en katt i ryggsekken har jeg i løpet av to år rundet spillet og ser tilbake på meg selv i speilet og spør; Har jeg gått fremover, eller bakover? I sannhetens øyeblikk en sen vinterkveld, var det et skremmende, men viktig spørsmål å tørre å stille meg selv.

Heldigvis kunne jeg svare meg selv; Jeg har gått fremover. Jeg angrer ingenting og i premie har jeg fått verdens beste liv. Jeg er glad jeg valgte barnas far den gang da, jeg er stolt og fornøyd med det livet jeg har levd og synes jeg har opplevd så uendelig mye og fått vokse og gro som menneske. Men et sted på veien, var det rett og slett noe som gikk ut på dato. En virvelvind tok tak i oss alle, kastet oss rundt og når vi landet var vi to velfungerende familier istedenfor en.

Det er ikke et sekund en eneste dag hvor jeg ikke er i dyp, smertefull og evigvarende sorg over at jeg er 50/50 mamma. Hva er det liksom??? Der gikk noe forferdelig galt og det kommer til å gjøre vondt til den dagen jeg ikke lenger puster. 

Og jeg må innrømme at jeg er sliten. Det har vært skikkelig mye jobb. Det hadde sikkert vært mindre jobb om jeg hadde hatt en ny mann linet opp med en gang som jeg bare kunne flyttet inn til, eller om jeg hadde vært den som hadde råd til å bli i huset hvor barna vokste opp da vi gikk hver vår vei. Men slik var det ikke og jeg har altså hatt fire forskjellige bosteder på under to år. Og det tar på. Rett og slett. 

Men jeg har klart det. Jeg må innrømme at jeg på slutten halte meg med alt jeg kunne finne av viljestyrke over målstreken. Det krevde mye, på mange måter. Men nå er jeg altså her. Lykkeligere enn noensinne, ser jeg tilbake på meg selv i speilet. Med nytt hjem, ny familie, ny jobb, ny fremtid og ny giv.

Og jeg føler meg som den heldigste i verden. Jeg har funnet min havn. Og jeg tror egentlig jeg bare har lyst til å bli her. I havn, Asbjørns og min havn. Resten av livet. Jeg tror ikke jeg vil spille flere runder. Nå vil jeg bare bli og bevare. Dyrke det jeg har akkurat her. Meg og Asbjørn, barna våre, dyrene våre, jobben i Dressmann, firmaet mitt, fremtiden vår og ‘bara vara’. 

Så kan det være opp til andre å spille videre. Rykke fremover og bakover og kanskje gå litt sidelengs. Men jeg, jeg har kastet inn håndkleet. Jeg er ferdig. Jeg blir her. Jeg fant veien min i spillet og vant. Og det er så godt. At her blir jeg, på start med et nytt liv for mine føtter og i den grad jeg nå beveger meg, blir det ikke i runddans på et spill, men rett fram, med Asbjørn, barna, dyrene, Dressmann og firmaet mitt. Med ryggsekken full av regnbuer, harepuser, enhjørninger, tryllestøv og alt annet som er godt 🙂

Jeg vet ikke hvor du er, om du står midt i spillet i full forvirring og virvelvind, om du rykker fremover eller bakover.

Men jeg håper du ser hvor du skal. At du klarer å løfte blikket og ser lys der fremme. For hva er vel livet om det ikke inviterer deg til dans i blant? Men vær nøye med hvem du danser med og hvilken dans du kaster deg inn i. Slik at du blir hun som rykker frem til start og ikke tilbake 🙂

Lykke til <3

Hilsen Cecilie Hunvik

NLP Coaching Trainer og Helhetsterapeut

One thought on “Tilbake til start

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *