Alene i julen?

Beveger du deg mot en jul uten barna? Enten det er for første gang, eller du har gjort det mange ganger før, kan det hende du synes det er vanskelig, det er det mange som gjør.

Men vet du hva? Jeg feirer aldri jul med barna og det er mitt eget valg.

Det var selvfølgelig et vanskelig valg å ta den første gangen, når jeg ikke visste hva jeg gikk til, men når valget først var tatt innså jeg at jeg hadde valgt helt riktig.

Allerede før vi skiltes visste jeg at jeg ville at barna skulle være med sin far på julaften. Årsaken til det er at barnas far har en stor familie og helt siden de ble født har vi sammen med de feiret helt fantastiske juler som tatt rett ut av ”Fanny og Aleksander”. Masse familie, barn, voksne, besteforeldre, utrolige mengder god mat, enda flere gaver og så mye godt humør at du kan leve på det et helt år etterpå. Det er ingen som kan feire jul som familien Hunvik og slik er det bare med den saken. Og det ville ikke falle meg inn å ta det fra barna. Og jeg skal innrømme at julen før vi skiltes visste jeg allerede at skilsmisse lå i kortene og jeg absorberte dagen litt ekstra, slik at jeg kan leve på den i alle juler som kommer.

Så har det seg slik, at den dagen i året jeg liker bedre enn både jul, bursdag og 17. mai er nyttårsaften. Og for å være helt ærlig, en nyttårsaften uten barna mine tror jeg ikke jeg ville kunne bære. Å se rakettene gå av kl 24 med stjerneskudd i hånden uten barna mine rundt meg, ja det ville knekt meg fullstendig.

Derfor har det blitt sånn hos oss at barna er med sin far og hans familie på julaften og med meg og vår familie på nyttårsaften. Og det gjør meg veldig lykkelig. Når jeg må velge mellom de to dagene, er det på nyttårsaften at jeg vil ha barna og de er veldig enige.

Så hva gjør jeg med julaften da? Jo, det er veldig enkelt, jeg rett og slett barn flytter den J For i motsetning til nyttårsaften, kan julaften feires hvilken dag som helst, hvis du bare bestemmer deg for det.

Dermed er det blitt slik, at hos oss er julaften den 23. desember. Enkelt og greit. Når barna står opp den 23. starter vi som vi alltid har gjort, julaften med å åpne julestrømpene (jeg har bodd i USA og en del av familiens tradisjoner hentes derfra året rundt). Etter julestrømpene setter jeg ribba på langsteking og grøten på langkoking, så streamer vi ”Tre nøtter til Askepott” og alle de andre julefilmene, mens vi spiser godteri og koser oss i julepysj. Ved lunsjtid spiser vi grøt og bærer restene ut til nissen. Så får barna ventepakker mens jeg lager julemiddag. Til middag kommer mine foreldre og etter middag blir det pakker og julekaker. En helt vanlig julaften altså, bare dagen før dagen og helt ærlig, ingen av oss merker forskjell eller tenker på at vi er en dag for tidlig ute. På morgenen på julaften, altså den 24 sender jeg barna til sin far som bor 500 meter fra der jeg bor også gjør barna det samme en gang til, bare med sin andre familie. Det er jo ikke rart at barna foretrekker denne løsningen tenker jeg, to fullverdige julaftner på rad og nyttår med mamma som elsker nyttår over alle andre dager. Jeg vil si at jeg har noen veldig heldige barn når det kommer til jul og nyttårsfeiring og vi er alle veldig fornøyde med denne løsningen.

Så hva gjør jeg da, når julaften kommer? Jo i år skal jeg til Flå og feire jul med min nye manns familie og det blir veldig spennende. Nye tradisjoner skal skapes og i likhet med barna får da også jeg luksusen av å feire julaften to dager på rad. Og i runde to er jeg attpåtil så heldig å få være gjest og komme til dekket bord og oppredd seng. Et liv i ren luksus med andre ord J

Det samme gjorde jeg i fjor, men da dro jeg litt lenger. Da reiste jeg til familien min i USA og feiret jul der. Jeg skal innrømme at det var en pussig opplevelse å stå opp kl 04 natt til julaften og reise fra barna som hadde mine foreldre i huset til å vekke de på julaften. Men når jeg først ankom Gardermoen og var omgitt av mange andre i samme situasjon glemte jeg rett og slett at det var julaften. Jeg nøt å ha god tid på flyplassen og stortrivdes med en laaang mellomlanding i Paris, for så å feire jul på nytt 1. juledag med mine amerikanske foreldre, søsken og tantunger. Snakk om å være omgitt av kjærlighet og nytelse. Jeg føler meg som ett av de heldigste menneskene på jord!

Så mitt råd til deg som skal feire uten barn: Gjør det til en skikkelig fin dag og flytt julefeiringen med barna til en hvilken som helst annen dag. Nyt så at det er du som får holde de i hånda når det nye året ankommer og lov deg selv å gjøre det til det beste året noensinne!

Jeg vet fra mine skilte venninner rundt om kring i verden at det finnes mange andre, fine løsninger for jul uten barn. Noen unner seg en reise, andre gjør veldedig arbeid og andre inviterer noen hjem til seg.

Mitt håp med denne bloggen er at noen, kanskje du, vil dele i kommentarfeltet hvordan du løser jul og nyttår som skilt, slik at andre kan bli inspirert og føle trøst og fellesskap rundt det å være skilt i julen.

Takk for at du tok deg tid til å lese og god jul <3

Hilsen Cecilie Hunvik

NLP Coaching Trainer og HelhetsTerapeut

2 thoughts on “Alene i julen?

  1. Dette høres så fint ut. Tror alle er fornøyd hos deg?
    Jeg forsøkte å få til den perfekte julefeiringen i 45 år.
    Dessverre ble det bare med drømmen.
    De siste årene har jeg hatt det bra sammen med min samboer.

    1. Hei Mona 🙂 Ja, hos oss er alle fornøyde. Vi er ufattelig heldige. Jeg har verdens beste eks og veldig tilpasningsdyktige barn, i tillegg til at våre nye livsledsagere er veldig gode medforeldre til våre barn. Men jeg vet at det er mange som strever med å finne en slik form, av mange grunner. Jeg er veldig glad for å høre at du har funnet en god samboer og at du nå har det bra. Det å skilles er det tøffeste jeg har gjort, jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv og har stor respekt for alle som har gjort det. Håper du får en veldig fin jul med din kjære i år og mange juler til <3 Stor klem <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *